Tanker

Etter en Londontur som nå virker inderlig fjern landet jeg og Håkon litt over 17 norsk tid på Gardermoen. Da telefonene ble slått på startet summingen ombord i hele flyet om en bombe som var blitt sprengt i Oslo, og små barn ble redde. Vi så bildene før vi gikk av flyet, og usikkerhet og redsel herjet. På flyplassen ble vi møtt med væpnet politi og stillhet. I stedet for å ta bussen som planlagt hoppet vi inn i en taxi for å komme oss bort fra hovedflyplassen vår så fort som mulig.

Vi hørte på radioen, og taxisjåføren var usikker på hva han skulle gjøre resten av kvelden. Han hørte at det ville være vanskelig å komme seg hjem til Oslo.

Frem til litt over tre på natten var jeg våken, og fulgte med på det som skjedde, og så hvordan omfanget vokste seg stort og uvirkelig. Vi visste begge om mennesker som kunne være på Utøya, men fikk beskjed om ikke å ringe.

Gjennom ulike forumer fikk jeg vite navnet på morderen før mediene publiserte noe lignende, og det var skummelt å lese om. Linker, navn og info ble lagt ut på nett, men fjernet igjen iløpet av sekunder. Likevel brant navnet seg inn på netthinnen, og det samme gjorde bildene på Facebookprofilen hans. Om man først skal gå på fornavn kan vi like gjerne kalle ham Rasshøl. Å våkne til de nye tallene litt før klokken åtte lørdag morgen var uvirkelig, og jeg gråt.

Det gjør jeg ennå. Jeg kunne gitt så ekstremt mye for å dette skulle vært unngått, og at ingen av disse familiene hadde opplevd traumer som vil jage dem resten av livet. På tirsdag blir jeg 25 år, og det er jævlig å tenke på at mange av disse ungdommene aldri vil oppleve det.

Om det finnes noe slikt som et helvete, er Rasshøl dømt til å ende der. Resten av oss står sammen, og det er godt å se.





4 kommentarer

VIB3K3

24.jul.2011 kl.21:46

Er så enig med deg... Har ikke ord...

Trøste klem til deg :)

Mamsen

25.jul.2011 kl.22:14

Kjære deg, er helt enig. Vi andre får ta vare på hverandre så godt vi kan. Sende gode tanker til alle som er berørt av dette forferdelige marerittet. Vi to kjenner jo også en som kjemper for livet sitt etter å ha blitt skutt..,men det skal gå bra med han. Klem

Hjerterdam

27.jul.2011 kl.23:11

Huff, ikke noe alright situasjon å komme hjem til. Gratulerer så mye med dagen på etterskudd, lille Frans! Håper dagen din ikke var så verst, selv om omstendighetene ikke var de beste. Love love

annikken

28.jul.2011 kl.13:09

Du skriver godt og jeg kjenner meg igjen i tankene dine. Kommer til å ta lang tid før dette slipper. Og vi skal ikke glemme. Kjenner en som er savnet på Utøya. Fantastisk flott fyr som garantert hadde gjort det bra i politikken. Vondt...

Skriv en ny kommentar

Tullefrans

Tullefrans

25, Drammen

Ei glad og engasjert jente som nyter livet med mannen i mitt liv og kattene Else og Sigrid på ukjente trakter. Drømmen er å en dag kunne vende hjem til Elvebyen for å bygge og bo, men i mellomtiden nyter vi stigeklatringen og hverdagslivet på Lørenskog. Alt i alt ser fremtiden lys ut - noe som former nåtiden på en god måte.

Kategorier

Arkiv

hits