NSB - Norges svar på eseldrosje

I dag tidlig hadde jeg en spesiell opplevelse. Jeg velger å kalle den spesiell i og med at det er ordet jeg kan ta i bruk uten å miste min ladylike-het. Her vi bor går det nemlig kun ett tog i timen, og som jeg tidligere har beskrevet så er morgentoget virkelig en opplevelse for seg selv. I dag var jeg likevel rustet for en morgentogopplevelse, og jeg var klar på perrongen klokken 07:20. Da var jeg imidlertid tidlig ute, i og med at toget først skal gå klokken 07:34. 07:34 kom det ikke noe tog, men en beskjed over høytalerene om at toget kunne ventes om 6-7 minutter. Det var ikke så ille, og jeg hadde tross alt med meg hansker denne kalde morgenen. Da toget først kom, skulle man jo tro at alle sorger var glemt. Og det var de jo også frem til konduktøren steg ut og proklamerte at toget var smekkfullt, og at det ikke var plass til en eneste av oss småfrosne Skedsmoværinger. Man kunne virkelig se fortvilelsen i ansiktet hans da han berettet at de skulle få bestilt en buss til oss så fort som mulig. Toget kjørte, tiden gikk, og jeg ble stadig kaldere. Etter godt og vel 15 minutter uten ytterlige motortegn, kom en ny beskjed dundrende; buss for tog kan ventes om ca. ti minutter. Da hadde jeg tross alt allerede stått på perrongen lenge nok til å bli gjennomfrossen, og kaldere kunne jeg vel neppe bli. Ti minutter gikk. femten minutter gikk. tjue minutter gikk. Ny beskjed: Buss for tog har dessverre fått tekniske problemer. Ny buss kan ventes om ca. ti minutter. Her snakker vi en rimelig irritabel Tullefrans!

Da buss nummer to endelig kom seg på plass var klokken 08:25. 65 minutter i bitende kulde med blåfrosne lepper og en følelse av tigerbalsam i buksa gav meg virkelig ingen god start på dagen. Bedre ble det heller ikke av at dette var rushtid på E6, og at jeg presterte å komme femten minutter for sent til mitt Blindernoppmøte, på tross av at vekkerklokken min ringte godt og vel tre timer før dyst.

leketoeybriotog


Da er det godt å vite at jeg sjelden er langsint, og at det skal lite til for å muntre meg opp. Det skal faktisk ikke mer til enn dette:

blogg drammensbesøk 014

Så nå er nesten alle sorger glemt! I alle fall frem til jeg står blåfrossen på perrongen i morgen tidlig klokken 07:20 naturligvis.


Tullefrans

4 kommentarer

Siv Annette

15.okt.2009 kl.21:35

Shit, snakk om å ha uflaks!

Håper på en bedre start på dagen i morgen ;)

Cecilie

15.okt.2009 kl.22:11

Sånt er utrolig kjipt.. har opplevd dette flere ganger selv, ikke med tog, men med banen! Man står jo å venter og tenker at bare 5 minutter til, bare 5 minutter til. Plutselig har det gått en time og man er kald som en frossenpinne! Fysj.. tulle NSB, håper du får en bedre togopplevelse i morgen :) Kle på deg godt!

H

16.okt.2009 kl.01:01

Jeg kan jo vente til toget kommer da. Så slipper du kulde og venting.

(Så kan heller jeg skrape is av bilen og sette'n igang 10 min før vi skal reise)

Natta frans

Cecilie

16.okt.2009 kl.16:28

hehe.. må si jeg lo litt nå, når du skrev at det var trivelig at H kledde seg ut som bondegutt! :D Kjenner at jeg liker ordet trivelig, og fant ut i det jeg leste kommentaren din at folk bruker "trivelig" alt for lite! Så, fra nå av skal jeg bruke det mer!

Ha en strålende helg Tullefrans, håper du ikke regnet bort mens du ventet på toget i dag :)

Skriv en ny kommentar

Tullefrans

Tullefrans

23, Drammen

Ei glad og engasjert jente som nyter livet med mannen i mitt liv på ukjente trakter. Drømmen er å en dag kunne vende hjem til Elvebyen for å bygge og bo, men i mellomtiden nyter vi stigeklatringen og hverdagslivet i Skedsmo. Alt i alt ser fremtiden lys ut - noe som former nåtiden på en god måte. Free Counters
Free Counter

Kategorier

Arkiv

hits