Et hjem for Marthe - et hjem for meg?

I går hadde jeg et veldig lenge etterlengtet møte med min gode venninne, Marthe (http://thinktank.blogg.no). Marthe og jeg traff hverandre da vi begge studerte og underholdt til livets opphold i Bergen by, og kjemien var der umiddelbart. Vi delte humor, livssyn og handicap, og har gjort det siden. Sist jeg så Marthe, ragget hun bortover Aker Brygge med sola i ryggen og et smil rundt munnen. Lagt på seg en del hadde hun også gjort - noe som gjorde nedsetting på bryggekanten til en større oppgave enn tidligere.

I går var jeg altså tilbake, og det var utrolig hyggelig! Skravla gikk i over fire timer uten at noen av oss så på klokka. Mathea var også utrolig snill, og ga sjelden fra seg andre lyder enn små grynt - en lyd folk flest burde lage mye oftere. Hjemmet ditt er jo også et kapittel for seg selv, Teigen! Jeg ble bergtatt med et såpass sterkt vindpust at jeg på toget hjem tenkte seriøst på hvilke muligheter jeg og H hadde hatt om vi flyttet til Oslo. "Oslo" er et ord som kan oppfattes både positivt og negativt, og som i mine ører blir en cocktail av dem begge. På grunn av et unaturlig stort forbruk av Mormor og de åtte ungene-kassetter, har jeg nok enkelte urealistiske idealer i behold. I mitt hode skal trikkesjåføren være en piperøykende gammel mann som smiler med snille øyne, nærbutikken være styrt av Fru Olsen som alltid hilser på alle og deler ut drops til barna, og husbråk være noe som kun foregår på landsbygda. Med slike forventninger er det jo ikke rart om man blir en smule skuffet. Men du fikk meg virkelig til å tenke, Marthe! Du ga meg også noen realistiske idealer som kanskje med tid kan overta for de Mormorbaserte. Du viste meg at man kan bo i en blokk uten å ane at naboen over pusser tennene, at man i Oslo reiser på besøk til hverandre for å se på Jakten på kjærligheten, og at man i Oslo kan kjøpe sushi rett over gata. Kanskje det er på tide å la barnetroen gå, og gi Oslo en sjanse? Jeg har tredd inn i tenkeboksen og kommer til å bli der en liten stund. Når H kommer hjem fra jobb i dag, kan jeg kanskje få ham med meg inn.

.blogg marthe 013
Jeg vet om noen som kan bli venner!


Jeg ser frem til neste møte allerede!

Tullefrans

7 kommentarer

Keth

01.sep.2009 kl.11:06

Ønsker du å få anbefalt bloggen din?

AM

01.sep.2009 kl.13:08

Da jeg var yngre sa jeg bastant at jeg ALDRI skulle flytte til Oslo! Det var stort og skummelt og fælt. Trodde jeg. Helt til jeg flyttet hit og fant ut at det var riktig så koselig å være her! Til å være en hovedstad er det jo ganske mye grønt her, og er det områder man ikke synes noe om kan man jo bare holde seg unna. Man finner seg sine favorittsteder, og -butikker og -caféer, og det er jammen ikke dumt å kunne gå over gata for å kjøpe sushi heller (selv om jeg må gå noen meter til hihi). Hvis du allikevel pendler til Oslo hver dag, ville jeg nok vurdert det ganske sterkt =) Kommer du opprinnelig fra Drammen?

AM

01.sep.2009 kl.13:31

Aha, jeg har bodd i Rælingen i ett år. Etter jeg hadde studert på Gjøvik og flyttet sammen med eks'en som jeg møtte der oppe. Han hadde fått jobb i Rælingen så da flyttet jeg etter. Men da det ble slutt ble det Oslo på meg :) Morsomt å titte etter hus/leilighet og drømme om alt man har lyst til å gjøre med et nytt bosted.

Anti

01.sep.2009 kl.20:47

Ekstremt bra hva du får til.. jeg blir imponert:) Jeg gleder meg til Trondheim tur, selv om ikke kjolen er funnet eller lønn har kommet inn... er jeg sikker på at det blir en herlig tur!
Vi snakkes snart:)

bra tullefrans:)

Hanne G.

01.sep.2009 kl.22:00

Anti, hun med koppen? ;)

Tullefrans

01.sep.2009 kl.22:24

Anti er "hun med koppen", ja! Går faktisk kun under det navnet.

Cecilie

01.sep.2009 kl.23:11

Det hørtes fint ut! Alltid koslig å komme på besøk til Marthe! Og jeg er sikker på at rådyrene hadde blitt gode venner ;) Den vekten har vi fått etter bestefaren til samboeren min, men jeg tror den var en ganske vanlig vekt i "gamledager" og derfor være mulig å få tak i på loppis ;) Min bestefar har også en, men den er hvit!

Skriv en ny kommentar

Tullefrans

Tullefrans

23, Drammen

Ei glad og engasjert jente som nyter livet med mannen i mitt liv på ukjente trakter. Drømmen er å en dag kunne vende hjem til Elvebyen for å bygge og bo, men i mellomtiden nyter vi stigeklatringen og hverdagslivet i Skedsmo. Alt i alt ser fremtiden lys ut - noe som former nåtiden på en god måte. Free Counters
Free Counter

Kategorier

Arkiv

hits