tullefrans

Da har jeg byttet plattform! Fra nå av blir Tullefrans å finne HER, og jeg håper da at noen vil følge med meg videre! Jeg har tross alt store planer om en bedre blogg, mer moro og bedre bilder fremover. Man ønsker seg jo ikke objektiv til jul for ingenting (Hei, Håkon).

Denne andre søndagen i advent byr på jobbing for min del, dog med hundre prosent overtidsbetalt, noe som kommer godt med i disse jeg-vil-gjerne-ha-ganske-stor-julepynt-over-alt-fordi-jeg-synes-det-er-finere-tider.

Nå venter kaffen, Sigridkosen og mangoen på meg før jeg farer avgårde med salg i blikket. Kanskje jeg til og med unner meg noen opptak av Nissene over skog og hei fra Get-boksen! Slik kan man tross alt gjøre når man er alene.

Riktig god andre søndag i advent, og følg meg gjerne HITOVER!

Avtaler er til for å holdes, løftebrudd er tegn på karaktersvikt og løgn er den feiges utvei. Det finnes mange måter å si det på!

Jeg har i alle fall mitt på det tørre, og nyttårsforsettet fra i fjor (Det ene forsettet jeg hadde - man kjenner da seg selv) er fullbyrdet med glans! I dag skriver vi første desember på kalenderen, og jeg er ferdig med alle julegavene!

I år gikk jeg for en litt enkel og retro variant med gjennvinnbart gråpapir og sterke farger. Det er sprøtt å tenke på hvor fort tiden mot jul har gått! Det er jo tross alt ikke lenge siden jeg prøvde bikini med avsky i blikket, og bestemte meg for å kun spise bær til kvelds. 

I og med at vi skal feire julaften her hos oss i år, trenger jeg ikke bekymre meg for å måtte frakte pakkene trygt avgårde uten at lapper, glitter og kanelstenger blandes til et salig kaos, og far risikerer å få duftlys tiltenkt mor. Slike bekymringer går det faktisk an å ha!

Det å skulle arrangere sin første jul er allerede en nervepirrende opplevelse, og spørsmålene er mange. Må jeg bake sju slag? Blir svoren sprø og sausen perfekt? Bør jeg sende ut nabovarsel? Får vi i det hele tatt plass? Det er godt å vite at det er min egen, kjære og folkelige (derav tankene om nabovarsel) familie som kommer, og alt i alt tror jeg det kommer til å gå strålende. Bortsett fra det med plassen, kanskje. Det er vanskelig å planlegge seg frem til større stue tross alt.

Etter en skikkelig sjau i dag ser stua igjen presentabel ut, og vi kan roe oss ned med Nisser over skog og hei. Jeg har også blitt sittende en del foran Mac-skjermen og fundert videre på dette med bloggen. Kanskje skal jeg bytte plattform og starte litt på nytt? Jeg har tross alt holdt meg her i noen år nå, og hadde trengt en forandring. I samme slengen vurderer jeg å ønske meg et godt redigeringsprogram til jul (Hei, Håkon) slik at jeg kan gjøre noe med alle ideene og tankene som svirrer rundt i hodet. Disse bekymringene, altså. Kast dem bakom din rygg og gled deg over adventstiden!

...er ikke her lenger. Else har lenge vært syk. Både med epilepsi og hjertefeil, og i det siste var hun blitt dårligere. Hun måtte få vanndrivende på grunn av væske i lungene, men veterinæren sa at det så lovende ut, og at vi hadde grepet det på et tidlig stadium.

I går døde Else, bare seks år gammel. Det var grusomt, det var brått og det var fort over. Jeg er så glad vi var hjemme da det skjedde, men det er så inderlig, inderlig vondt akkurat nå. Kjære, kjære Else min! Jenta som aldri har gjort noen noe vondt, som bare ville være så nærme mennesker som mulig, som skjelte litt og som alltid sov i senga vår. Det er fortsatt masse hår på plassen hennes. Hun ble bare seks år.

Dette kommer til å ta lang tid, kjenner jeg.

Jeg elsker å ha gjester på beøk. Å kunne ordne, stelle, pynte hjem og meg selv og varte opp med god mat og dertil stemning. Denne helgen er intet unntak!

I og med at vi akkurat har fått på plass nytt salongbord og ny mediabenk var det stas å kunne dekke til fest i nye omgivelser. 

Vi valgte å gå for en mediabenk som var større enn tidligere, samt et salongbord som var betraktelig mindre. Mitt mantra om at man aldri kan få nok oppbevaringsplass holder tross alt stand, og jeg skulle gjerne hatt skuffer herifra til himmelen om jeg kunne. 

Da gjestene kom hadde vi gjort i stand til en svært spontan spansk aften, og det hele ble tatt godt imot. Håkon hadde til og med laget en quiz som ble presentert med desserten, der førstepremien var flaxlodd og trøstepremien var en krembanan. Det ble krembanan for mitt vedkommende, og det har jeg egentlig ikke kommet over ennå - dårlig taper som jeg er..!

Menyen (Les: Cava, chili con carne og syrlig fruktsalat) var vellykket, og gjestene ble værende til frokost. Det er også ganske herlig med besøk når gjestene våkner først og lager kaffe til vertskapet!

Nå har vi noen timer til rådighet før neste pulje med middagsgjester kommer på besøk, og jeg benytter anledningen til å slenge inn et lite blogginnlegg, samt besøke alle de flotte bloggerne jeg følger. Det er faktisk blitt obligatorisk søndagskos for meg! Årets første julemiddag er på tampen, ribba står i ovnen og jeg nyter det. Klokken sju ringer det på igjen, og jeg gleder meg!

Fortsatt god søndag til alle som måtte stikke innom! Velkommen skal du være!

Endelig har jeg fått meg strikkepuff! Etter å ha siklet på den på jobben helt siden den ankom i sommer har den endelig blitt min. Kanskje ikke så rart i og med at ingen vil kjøpe en puff full av sikkel. 

Den ble i alle fall umiddelbart populær hjemme!

Det er noe med firbeinte og nye, myke ting. Sigrid er eksempelvis fortsatt kjempebegeistret for nyvasket sengetøy, og graver ut huler hun kan bli værende i i timevis.

Det tok litt tid før Else turte å gå helt opp på puffen, så hun ble stående en stund for å lene seg og klemme på den. Vi har i grunn ganske lik smak jeg og kattene! Når jeg har en stresset dag på jobben gjemmer jeg meg bort i et hjørne og klemmer litt på lammeskinnene.

I og med at strikkepuffen ble så godt mottatt burde jeg nesten vurdere å kjøpe én til. Den er tross alt ikke stor nok til begge to!

I morgen henter vi vårt nye salongbord og nye TV-benk, og da kommer stua til å bli så fiiin så fin! Da blir vi nok liggende og rulle på våre nye møbler hele kvelden kjenner jeg oss rett.



Livet er herlig!

Det er ikke så inni hampen lenge siden soverommet vårt ble erklært (nesten) ferdig etter å ha byttet gulv to ganger i løpet av ett år, samt revet garderobeskapet vi pusset opp ved innflytting. Veien blir jo som kjent til mens man går!

Svart, hvitt, oransje og gult - Jeg liker energien jeg får her!

Veggmerket fra Ferm Living og den tøffe sykkelvasen ble kjøpt i Danmark i sommer. Jeg blir glad av dem, og det finnes vel ikke noe bedre enn å våkne opp i et rom man blir glad av! Ingen snev av morgengrettenhet her i gården, altså.

Når kameraet kommer opp er Sigrid alltid en ypperlig modell. Hun har faktisk aldri vært i vinduskarmen før, nettopp fordi den ikke er blitt fotografert. Sigrid er aldri så sjarmerende, deilig og veslevoksen som når det er et fotoapparat i nærheten. Et øyeblikk latet hun faktisk som om hun jaktet på fuglen til venstre på persiennen - kun spill for galleriet så klart!

Bøkene mine har fått hedersplassen rett overfor senga, og jeg har alltid minst to bøker "i bruk" samtidig. I skrivende stund er det faktisk hele tre! Én til ledige stunder på jobben, én på senga og én på.... *kremt* ...toalettet. 

Siden begge kattene sover med oss store deler av natta har de fått markert sine faste plasser med nyinnkjøpt teip fra Roma. Sigrid sover mellom beina mine, og Else sover mellom hodeputa og sengestammen. På bildet ovenfor skulle det dermed egentlig stå "Else", men jeg klarte ikke å lage S med teip, merkelig nok.

Oppbevaring er gull! Etter at jeg fikk meg mitt eget hjem har jeg satt større pris på oppbevaringsplasser enn venstrearmen min. Jeg får aldri nok, og disse klassiske IKEA-eskene er en selvskreven gjest i Billy-hyllene.

Nattbordlampene går under navnet Retro og er fra jobben. I mine øyne er disse faktisk minst like fine som en hvilken som helst Jielde, selv om jeg selvsagt ikke ville sagt nei takk til en slik en også. Lampene finnes i svart og hvitt, men drømmen er selvsagt noe lignende i oransje. DET hadde lyst opp rommet ytterligere både i bokstavelig og overført betydning!

Dett var dett! Vårt soverom, vår modellkatt og mitt bidrag til NIBs soveromutfordring helt i siste liten.

God natt!

Guri, som tida flyr! Jeg jobber som en helt om dagen, og trener likeså! Jeg har faktisk vært så aktiv på treningsfronten i det siste at resepsjonisten er på fornavn og jeg investerte i trange treningsbukser fremfor nye øredobber. Tenke seg til! Trange treningsbukser, da du! 

Når man er såpass ivrig er det deilig å kunne slappe av litt når det virkelig gjelder, og ingen kan protestere på at det er nettopp dét helgen har bestått i. Jeg har bare spist, slappet av, spist, kost meg, spist og sovet litt. Herlig!

Jeg er mett! Likevel er det alltid plass til en gladkaffe, så jeg koser meg litt til. I morgen skal jeg tross alt jobbe fra 08:00 til 21:30, så energien er så sårt ønsket.

Håper alle har hatt en like goood helg som jeg! 
Nevnte jeg forresten at julebrusen er kommet i butikkhyllene? Det har den. Mmmmm. 

Jeg bor fem minutter fra bussstoppet jeg bruker. Likevel måtte Håkon kjøre meg til bussen tidlig en morgen siden det blåste og regnet så fælt at jeg nesten mistet skoene. Så jeg tviholder! Både på skoene og på sommeren, og grønt er sommer for meg.

Ny planter måtte i hus, og teipen som ble kjøpt i Roma måtte testes ut. Jeg er litt sent ute med å kaste meg på teiptrenden, men det får gå. Å være trendy er vel ikke det jeg er mest kjent for. Med nye planter kommer flere endringer, og plutselig var hele stua støvtørket og pen, og hyllene hadde fått ny dekor på et blunk. Jeg får stadig mer sansen for svart, faktisk.

Da er alt klart til helgens besøk, med unntak av badet, soverommet, gjesterommet og gangen. Når jeg tenker etter er det virkelig på sin plass at jeg har fri i dag!

Når jula er på plass på jobben er det godt å kunne sette seg tilbake i et litt rolig hjørne i heimen. Den nye, hvite ulveputa er fra Home & Cottage, forøvrig. 

Og med dette ønsker jeg alle en riktig god torsdag! Snart er det helg, og jeg kommer til å tviholde på den.

En mørk og stormfull aften denne uken klarte jeg å lure med meg Håkon på IKEA. Vi fikk jo så å si en helt ny gang da baderomsprosjektet pågikk, og jeg fikk det for meg at alt vi manglet til denne var ei hylle. Ei hylle ble til tre, og før vi var kommet til kassen hadde et skoskap, lassevis med rammer, to planter og en magnettavle på mystisk vis havnet i vogna. Det er en grunn til at jeg må lure med meg Håkon på IKEA, nemlig!

I og med at vi har hatt ferie også denne uka var det ingenting som stoppet oss fra å montere og skru frem til halv fire natt til i går, og i dag har jeg kost meg med å finne frem gamle og printe ut nye bilder som kunne live opp inngangspartiet. Else og Sigrid har eksempelvis fått selskap av min kjære barndomskatt (skatt), Tom Herman.

Shitt pomfritt, IKEA kan sakene sine! Jeg ble superfornøyd med resultatet, selv om en av kurvene vi kjøpte (som jeg glemte å nevne ovenfor) ikke passet inn der den var tiltenkt. Ny kattekurv it is!

Magnettavlen måtte jeg smiske, trikse og flørte meg til, siden Håkon ikke ble like begeistret som meg da han så den i butikken. Til slutt måtte vi inngå et kompromiss; jeg får magnettavle og Håkon får integrert kjøleskap på det nye kjøkkenet. Jeg ga faktisk opp håpet om et Smeg-skap for denne tavlen. Og jeg angrer ikke!

Gangen mangler kun et speil før den nå er ferdig. Og ikke nok med det! Vi har også fått somlet oss til å henge opp veggklistremerket fra Ferm Living som ble kjøpt på Danmarksturen i sommer. Soverommet er dermed som komplett å regne.

Selv om Norge fikk en bulk og Italia fikk en brett er jeg blid som ei sol!

Nå kan helgen med påfølgende lørdagsgjester bare komme. Jeg håper den blir like fin for deg som jeg vet den blir for meg! 

Hvilken tur! Hvilket land! Hvilken historie! Jeg har kommet hjem fra et (to) land jeg aldri har vært i før, og jeg er full av spaghetti og inntrykk. 

Jeg og min søster har nemlig vært i Italia! Nærmere bestemt Italias hovedstad, Roma. Guri, som vi har kosa oss! Været har vært fantastisk fra morgen til kveld og nettene har vært preget av tropevarme. Det gjør godt for en frysepinne som meg selv.

Vi bodde svært sentralt, og spankulerte temmelig vilkårlig nedover en brosteinsbelagt gate for å kjøpe oss en god lunsj rett etter ankomst. Vi setter oss ned på den første og beste pizzeriaen vi kommer over, og er over halvveis i måltidet før jeg finner ut at min søster har Colosseum i nakken!

Da vi plutselig kom over Fontana di Trevi måtte vi krype til korset og gå til innkjøp av gnagsårplaster. At vi nesten satte lindrende plaster for herpes på tærne hører med når man ikke er så stødig i italiensk. Vi fikk i alle fall vekslepenger som selvsagt måtte kastes i fontenen. Vi vil jo komme tilbake en dag, må vite! Vi var centimeter fra å treffe de asiatiske turistene ved fontenekanten, men pytt sann.

Bilde 1: En gladiator som angriper stussen til en intetanende turistfrøken

Bilde 2: trivelig gate som luktet pizza

Bilde 3: Peterskirken i Vatikanet

Bilde 4: Spansketrappene som gjorde at jeg hadde 5000 miles I´m away from you, sitting by the spanish steps tonight på hjernen en hel kveld.

Inne i Vatikanstaten ble vi lurt med på en guidet tour rundt i Vatikanmuseet, samt det Sixtinske kapell. Dette er noe av det verste, kjedeligste, mens langdryge og stusslige jeg noen gang har betalt penger for, og jeg er sikker på at guiden var betalt av souvenirbutikkeieren. Vi ble nemlig stående i nærmere tretti minutter for å se på et puslespill basert på et bilde man kunne finne lenger inne i museet. Er det mulig? I slike situasjoner er det faktisk godt å være voksen, og å kunne stikke av med god samvittighet. Så det gjorde vi! Vi stakk av, og fikk mange lange blikk fra forsmådde turister som ikke turte å løpe mens guiden så en annen vei. Vatikanet på egen hånd er på sin side fantastisk!

Italia altså. Italia. Bra land.